– Det har ikke vært så tomt her siden vi flyttet inn på kontoret i høst.

Paust og Oslo Høyres helsepolitiker Hassan Nawaz lar blikket fare over det asfalttunge landskapet utenfor Gunerius i Oslo sentrum. Storgata er normalt et samlingssted for byens rusavhengige.

Men i dag har vinteren slått inn, og gata fylles kun opp av noen få hutrende forbipasserende.

Rent statistisk er det stor sannsynlighet for at de forbipasserende er tilhengere av rusreformen, som blant annet innebærer avkriminalisering av bruk og besittelse av mindre brukerdoser. Foruten KrF er samtlige partier i bystyret for dette.

Men motstand fra Frp, Sp og Ap førte til at reformen ble nedstemt på Stortinget, og da Høyre i Oslo erklærte at de ville teste reformen lokalt i Oslo, svarte helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) at en slik løsning fremsto som lite realistisk.

Mener lokal rusreform kan innføres

– Legemiddelloven gjelder nasjonalt og Stortinget avviste avkriminalisering av bruk og besittelse av narkotika til egen bruk. Dette vil derfor fortsatt være straffbart, også i Oslo, uttalte Kjerkol til Avisa Oslo.

– Vi vil se nærmere på vedtakene Stortinget fattet under behandlingen av rusreformen for ytterligere å sikre at alle brukere av illegale rusmidler får tilgang på helsehjelp og oppfølging, samtidig som straffebestemmelsene opprettholdes. Det er svært positivt at Oslo kommune og politiet samarbeider om å etablere gode systemer for oppfølging av personer som bruker narkotika, særlig når det gjelder de yngste brukerne, fortsatte ministeren.

Dagfinn Hessen Paust reagerer på begge sitatene fra helseministeren.

Han mener det rent prinsipielt ikke er noe juridisk i veien for en lokal pilot med avkriminalisering i Oslo – hvis Stortinget støtter det.

– Hvis en sammenligner med sprøyteromsloven da den kom, var den et treårig prøveprosjekt som gjaldt straffrihet i et avgrenset område for en ellers straffbar handling. Riktignok bare inne på sprøyterommet, men det er ingenting i veien for at det samme ikke skal kunne gjøres i en kommune, sier Hessen Paust.

Statssekretær Ellen Moen Rønning-Arnesen i Helse- og omsorgsdepartementet understreker at departementet vil vurdere det juridiske handlingsrommet om det fremmes et forslag om lokal rusreform-pilot. Hun avviser også at det ikke er hjelp å få til personer med rusproblemer. Les resten av svaret lenger ned i saken.

– En juridisk umulighet

Deretter går han løs på Kjerkols påstand om mulighetene til å hjelpe rusavhengige innenfor dagens rammeverk.

– Det er underlig at Kjerkol antyder at man vil klare å løse utfordringene politiet nå har med å reagere på narkotikabruk innenfor et strafferettslig rammeverk.

– Det fremstår for meg som en juridisk umulighet, fortsetter Hessen Paust.

– Hvorfor mener du det?

Som svar på dette spørsmålet, viser juristen til de nye rådgivende enhetene Stortinget har vedtatt at kommuner skal ha. Dette tilbudet er ment for å gi hjelp i stedet for straff.

– Men innenfor dagens strafferettslige rammeverk er politiet avhengig å bevise et narkotikalovbrudd utover rimelig tvil dersom de skal sende brukere til de rådgivende enhetene. Det har politiet gjort før ved tvungne rusprøver, noe riksadvokaten har sagt at de ikke kan. I dag er de avhengige at brukerne enten tilstår eller bruker stoffet åpenlyst for å bevise at de har gjort noe straffbart, sier Hessen Paust.

Fortviler over situasjonen

Riksadvokaten har også gitt politiet beskjed om innskrenkninger på ransakelser.

– Så hvilken situasjon står man igjen med da?

– Man står igjen med en situasjon der narkotikabruk og besittelse til eget bruk kun unntaksvis medfører en reaksjon hvis politiet mistenker noe, sier Hessen Paust, for så å understreke følgende:

– Det er så klart uheldig at rådgivende enheter som skal tilby hjelp, ikke får gitt den hjelpen på grunn av det strenge beviskravet i strafferetten. Når de rådgivende enhetene opprettes uten avkriminalisering, er det altfor høy terskel for at folk får tilbud om hjelp som vilkår for å slippe straff. Men med rusreformen ville de fått den hjelpen. Da ville det holdt at noen så ruspåvirket ut og hadde takket nei til en spyttprøve.

Høyre klare for å ta opp kampen

Ved siden av Hessen Paust, står Oslo Høyres helsepolitiker Hassan Nawaz. Han nikker samtykkende, og varsler kamp for å få igjennom et prøveprosjekt med lokal rusreform i hovedstaden.

Første steg blir et forslag som skal opp i bystyret i nærmeste framtid.

– 58 av 59 representanter stemte for reformen, så flertallet i Oslo er bredt. Jeg mener det er bekymringsverdig at ministeren ikke engang vurderer det juridiske handlingsrommet før man avfeier forslaget, sier Nawaz, som er sterkt kritisk til hybridversjonen av rusreformen Solberg-regjeringens etterfølgere i Ap og Sp har innført.

– Dagfinn Hessen Paust beskriver hvorfor det er vanskelig og egentlig en juridisk umulighet å hjelpe alle mens besittelse og bruk av mindre mengder narkotika fortsatt er straffbart. Så her håper jeg Kjerkol snur. Vi vil veldig gjerne invitere henne på en tur rundt i byen for å se på de problemene Oslo har, sier Hassan Nawaz til Avisa Oslo.

Vil vurdere juridisk handlingsrom

– Det juridiske handlingsrommet vil vi vurdere og ta stilling til dersom det faktisk fremmes et slikt forslag. Vi er godt kjent med det som ble gjort da sprøyterommene ble opprettet. De har vært et gode for tilbud til mennesker med rusproblemer i Oslo, svarer helse- og omsorgsdepartementets statssekretær Ellen Moen Rønning-Arnesen i en e-post til Avisa Oslo.

– Hva er deres kommentar til Hessen Pausts påstand om at de rådgivende enhetene ikke fungerer slik det er ment – fordi en avkriminalisering ikke er innført?

– Vi vil snart begynne arbeidet med implementering av enhetene, så her vil jeg ikke foregripe funksjonen. Under dette arbeidet vil vi også se på hvordan de kan hjelpe flere enn dem som ilegges møteplikt. For oss er det spesielt viktig å ha god dialog og tett kontakt med både brukere, politiet og kommunene, uttaler Rønning-Arnesen.

Avviser at folk ikke får hjelp

Deretter skriver hun at det ikke må fremstilles som at det ikke er hjelp å få til folk med rusproblemer.

– For det er det, uavhengig av avkriminalisering. Mange får hjelp i spesialisthelsetjenesten og det er et stort kommunalt tjenesteapparat og frivillige og ideelle virksomheter som gir hjelp og bistand ved hjelp av statlige tilskuddsordninger. Oslo har en bred vifte med tiltak, og har kommet langt de siste årene. Det er over år bygget opp grunnleggende gode verdier i møte med personer med rusproblemer: Åpenhet, medbestemmelse, respekt og mindre stigma.

– Nawaz ønsker også å invitere Kjerkol til en tur rundt i Oslo for å se nærmere på problemene hovedstaden har tilknyttet den aktuelle problematikken. Er dette aktuelt for Kjerkol?

– Det takker hun selvsagt ja til. Vi er opptatt av at personer med omfattende rusproblemer skal få enda bedre hjelp og oppfølging enn det vi klarer å gi dem i dag, og helseministeren ser frem til en runde i byen med både byråden og bystyrepolitikerne, lyder svaret fra statssekretær Ellen Moen Rønning-Arnesen.