Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Da jeg vokste opp i Pakistan, ble jeg og venner superfans av Twilight – vampyrserien av Stephanie Meyer, som tok verden med storm. Jeg sluttet å gjøre lekser og brukte all fritiden min på å lese romanene, om og om igjen.
Pappa ble bekymret for min Twilight-mani. I sitt forsøk på å advare meg mot bøkene trakk han paralleller fra vampyrer til tilhengere av religionen jødedom. Han sa at de sugde til seg andres penger og kontrollerte verdensøkonomien.
Historien han fortalte påvirket ikke meg. Jeg var fremdeles en crazy Robert Pattinson-fan.
Konspirasjoner og fordommer mot jøder var sterkt tilstede under min oppvekst. Påstandene var mange. Siden jeg flyttet til Norge i 2014 har jeg skjønt at de samme fordommene er blitt brukt mot jøder i århundrer, også i denne delen av verden: At de kontrollerer verdensøkonomien, at nesten alle verdens rikeste er jøder, at de ikke bare eier penger, men også kunnskapen vår, og tankene våre.
Det som fikk meg til å forandre syn
Fordommer og hat som er alminnelige rundt deg, er tungvint å oppsøke annen informasjon om. Det er veldig lett å fortsette å tro på det du har blitt fortalt som barn, men så besøkte jeg Holocaust-senteret i Oslo sammen med barnet mitt i påsken for se en utstilling om hverdagsrasisme.
Det satte dype spor i meg og forandret meg.
Der forsto jeg at jøder i lang tid er blitt forfulgt. Påstander om at jødene hadde overtatt økonomien i Europa spredte seg på grunn av antisemittisme. Kirka var med på spre rykter. Grunnen til at jøder slo seg opp i bankvesenet var ikke på grunn av grådighet, men fordi de ble diskriminert og fratatt andre jobber, og fikk ikke eie land.
På HL-senteret lærte jeg at også jøder var veldig godt integrert i samfunnet. Flere hadde giftet seg med ikke-jøder og hadde fått barn. Det ble igjen brukt mot dem.
Seks millioner jøder, flere enn Norges befolkning, ble gasset i hjel under 2. verdenskrig. Helt vanlige folk, med sine helt vanlige hverdagslige, bekymringer, ble drept. Problemet på den tiden var at jødene ble syndebukken for «alt». De var ute etter å utnytte og overta så mye som mulig. Noen ganger kan det virke som den nye syndebukken i vår tid er blitt muslimer.
Fordommer er nesten som en spiseforstyrrelse
Fremdeles sliter jeg med tankene jeg vokste opp rundt, nesten som en spiseforstyrrelse, som aldri tier helt stille. Man blir flinkere med tid, og behandling. Men hvis fordommer er en sykdom, så er den eneste behandlingen kunnskap. Kunnskap er lyset mot frykt, hat og alt annet mørke.
Jeg må kontinuerlig tilegne meg mer kunnskap og motarbeide det onde jeg har lært, den kunnskapen jeg har båret med meg helt siden barndommen.
Kunnskap forandrer alt. Det gir håp for framtiden, men det er vanskelig. Jeg ser på det å bekjempe egne fordommer med kunnskap, som å klatre opp et bratt fjell. Man trår forsiktig oppover, før man nesten er i mål. Noen ganger faller en tilbake i gamle tanker. Det er som å bli tatt av et snøskred. Man faller helt ned til bunn.
Det er en konstant kamp i hodet. Sannhet eller falskhet. Kunnskap eller konspirasjonsteori.
Jeg vil gjøre en forskjell, og kjempe videre mot egne fordommer, hat og konspirasjonsteorier. Selv om fjellet er bratt og vinden biter i kinnene, skal jeg ikke gi meg. Jeg vil gjøre verden til et bedre sted å bo.
Har vi ikke plass til alle? Jeg skal ikke havne i samme fella igjen. Jeg skal lære av historien. Jeg skal lage plass til alle. Til deg og dine. Til meg og mine.
Les flere debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten
Etter to timer og 960 kroner, har vi ikke sett bildet vi kom for å se
Pride, paraden, og foreldres tvil og usikkerhet
Frps Maria Zähler: Formuleringer jeg angrer dypt på, og oppriktig beklager
