Gå til sidens hovedinnhold

1.000 varslede skader

Jeg blir ikke lenger overrasket når det kommer unge mennesker til skadelegevakten med knuste kjever, brudd i hodeskallen eller hjerneblødninger etter et forsøk på å komme seg raskt hjem fra byen. Jeg forventer det, regner med det, og forbereder meg på det før nattevakt.

Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Før elektriske sparkesykler begynte å leies ut i Oslo, var dette skader jeg helst så etter fall fra høyder eller alvorlige voldshendelser.

Nå er det helt vanlige skader etter noe så uskyldig som å dra hjem fra byen.

Historien er stort sett den samme. Full fart framover før man våknet med ansiktet i asfalten. Kanskje ligger tennene i nærheten et sted. Øresus og følelse av at bevegelsene rundt går i sakte film følger i sekundene etter.

Hva var det som skjedde?

Venner som har sett fallet kan fortelle om minimale uregelmessigheter den skadede må ha truffet. Et slakt bakovervendt styre og full stopp i forhjulet betyr at ansiktet er det første som treffer asfalten. Kanskje forsøkte man å holde seg fast, men mot kraften fra toppfart og en tung sparkesykkel med din egen kroppsvekt i tillegg var det håpløst, og innen fallet var et faktum var det umulig å ta seg for.

Klarte man å slippe styret i tide, var det kanskje en skulder, albue eller hånd man ofret.

Pasientene er lei seg. Noen smiler tappert og sier at det ikke er så vondt. Kanskje kjenner de heller ikke smertene ennå, så omtåkede som de er av smellet og rusen.

Andre opplever sjokket når de i lyset fra lampene på skadestuen ser omfanget av skadene sine.

Alle har til felles at de ikke hadde trodd at dette skulle skje med akkurat dem. De var neppe klare for å legge ansikt, hodeskalle og hjernevev i potten da de åpnet elsparkesykkelappen.

Jeg ser de åpenbare skadene, men frykter den skjulte, pulserende blødningen på innsiden av hodet, den som hos unge mennesker kan gi få og vage tegn før trykket på hjernen blir livstruende. Vi ønsker ikke å ta unødvendige CT-bilder av unge hoder, men ved disse skadene har vi ikke noe valg. Konsekvensene av å avstå fra denne undersøkelsen kan være fatal.

Utrolig nok har vi ikke hatt dødsfall etter elsparkesykkelulykker hos oss ennå, men det er nok kun tilfeldig.

I juni behandlet vi 421 personer med elsparkesykkelskader. Mange er fremdeles sykemeldte og går til oppfølging. En del vil aldri bli som før uansett behandling.

Med utleieselskaper som toer sine hender, manglende politisk handlekraft, utvidede skjenketider og fremdeles flittig bruk i ruspåvirket tilstand, kan jeg ikke skjønne at skadetallene skal gå ned, samme hvor mange smilende talspersoner som stiller hos villige medier med iscenesatte promillekontroller.

Dersom det ikke settes inn kraftfulle tiltak før i starten av september, er jeg redd vi vil se ytterligere 1.000 skader i sommer.

Der utleierne mener stenging om natten vil straffe alle andre, mener jeg at vi alle allerede betaler dyrt for deres skadeverk.

Den høyeste prisen betaler likevel de skadede.

Ta vare på deg selv. Ikke kjør elsparkesykkel i kveld.

Kommentarer til denne saken